Dypt der nede et sted...

- Om de mørke tankene

Dette med sjalusi er en merkelig greie. Den har en tendens til å dukke opp på totalt unødvendige tidspunkt, og som oftest er det helt irrasjonelt at sjalusien i det hele tatt er tilstedeværende. - Som for eksempel hvis eksen har fått seg ny dame. So what? Du er jo ferdig med ham for lenge siden! Likevel ligger den berømte tornebusken i veien som stikker litt ekstra når du får høre det.

Helsenytt.no kan melde at sjalusi er et almennmenneskelig fenomen som går ut på å knytte seg så sterkt til et annet menneske at man blir sårbar.

Vi kan gjerne si det slik at sjalusi egentlig forutsetter vår vilje til involvering i et annet menneske, og tufter seg dypest sett på et grunnleggende behov hos mennesket om nettopp å involvere seg i, knytte seg til eller knytte til seg et annet menneske. Idet vi gjør dette, idet vi knytter oss til og åpner oss for et annet menneske, blir vi imidlertid sårbare nettopp ved at vi kan tape den andres kjærlighet. Denne følelsen av ikke å være elsket, ikke å være den utvalgte, men tvert imot bli ensom og isolert er det som er kjernen i våre sjalusireaksjoner.

Det er det som skjer med meg. At jeg blir fly forbanna fordi jeg er altfor glad i noen. At jeg ikke orker tanken på å miste dem, at jeg ikke takler at andre skal ta fra oss det vi deler. Jeg klarer ikke å stole på at de andre ikke har tenkt å ta dem fra meg. Jeg kjenner ikke disse menenskene, hvordan kan jeg stole på at deres intensjoner er gode?

Det å kjenne på sjalusien er fryktelig vondt. Det kan verke fysisk i kroppen, kvalmen kan sette seg, jeg kan enda til besvime fordi jeg er så sint, redd og usikker. Av og til hjelper det at jeg vet at noen føler det på samme måte. At noen er like redd for å miste meg. At jeg er uvurderlig i noen andres liv.