Styrke og svakheter

- Om det å knekke fasaden

Jeg liker å fremstå som et sterkt og oppegående menneske. Et uavhengig, urokkelig vesen som oser av selvtillit og som krever respekt. Jeg vil være superwoman; hun som takler stress, smerte og sorg. Hun som er på to steder samtidig, hun som andre kan stole på, hun som mestrer alt. Denne skikkelsen er mitt ideal, min fasade utad. Dette er kvinnen jeg ønsker at andre skal se.

Nå føler jeg en endeløs tomhet. En stor del av meg er borte, og jeg sitter igjen med fasaden av meg selv. Jeg har skallet, men mangler frukten. Jeg tåler færre påkjenninger, takler ikke stresset, blir både psykisk og fysisk utmattet av det som pleide å være en helt normal dag. Alt virker så meningsløst når jeg ikke lengre kan dele gledene og sorgene med noen. Lysten på utfordringer har forduftet fullstendig.

Ensomheten sluker meg fra innsiden. Selv superwoman trenger en supermann.