Alternativer til kull

Snart en måned som singel. Singel! Hvordan gjør man det egentlig? Aner ikke. Nesten en måned har gått, og jeg har ikke akkurat sittet på gjerdet. Nærmere en måned med mandag-, tirsdag- og onsdagspils. Og torsdag-, fredag- og lørdagsfyll. Bortimot en måned med sinnsykt pengeforbruk, besøk til alle døgnets tider, overdrevet mye jobbing og skummelt lite søvn. Jeg sliter meg totalt ut på å finne alternativer til å sitte for meg selv og gruble. Prøver å gjøre alt mulig annet enn å tenke på det. Forsøker å fortrenge nederlaget ved regelrett å ha blitt dumpet. For jeg vet at hvis jeg gir meg selv anledningen til å tenke, analysere, angre og konkludere, knekker jeg sammen. Da har jeg ikke kommet lengre enn dagen da det skjedde. Back to square one. 

Hvorfor gir jeg ikke meg selv lov til å være lei meg? Hvorfor klarer jeg ikke å bearbeide det og komme meg videre? Det ligger bare i bakhodet og ulmer som et glødende stykke kull som jeg ikke tør å ta i. Vil ikke brenne meg på det, vil ikke få vondt. Vil bare unngå å røre det, men det ligger fortsatt der og ulmer helt til jeg tar motet til meg. Helt til jeg klarer å hente frem tårene som skal slukke det. Hvem er det jeg prøver å lure?