Turbulens

Flyet krasjer snart. Jeg er piloten. Jeg er piloten på flyet mitt og det er på kollisjonskurs rett mot bakken. Turbulensen blir bare kraftigere og kraftigere. På flyet sitter det mange passasjerer, og de er redde og frustrerte over det som skjer. Det sier til hverandre at alt kommer til å ordne seg, at det kommer til å gå bra. At piloten er dyktig og kommer til å få flyet på rett kjøl. 

Noen er sinte. Noen sitter i forsterstilling i det trange setet sitt og gråter. Et par av passasjerene prøver å fortrenge situasjonen og ler høylytt, tømmer det som er igjen av alkohol ombord. De fleste svetter og har vansker med å puste. Luften rundt dem tykner til i mangel på oksygen, for klimaanlegget har sluttet å fungere. Hele flyet er et eneste stort kaos av følelser, men mest av alt er det panikken som røsker tak i alle. Gjør dem svimle, kvalme, vondt i hodet, kveler dem.

Livets målestokk kalles turbulens. Og den turbulensen jeg flyr med nå, er helt sinnsyk. Den skyldes en timeplan stemplet og signert av en slem fyr med horn, med frimerke fra downtown helvete. Den skyldes også fylleangst, ufrivillig sjarm, hvite løgner, leger, sjefer, min politiske posisjon, lugubre franskmenn på førti, brune øyne, tv-serier og bankkort. Hadde jeg gått mer i detaljer, hadde du skreket. Høylytt, som passasjerene på flyet.

Oppskriften på helse

I dag laget jeg helse i høyt glass. Hvorfor? Jeg har premiere i Grieghallen om under tre uker, og har lyst å ha sangstemmen på plass. Etter gjennomsnittlig fire timer søvn hver natt de siste tre ukene, en ganske sår hals og en nesten ikke tilstedeværende stemme, tok jeg hintet. Det var på tide å kokkelere noe helsebringende. Og det er helt riktig; det som er sunt, smaker vondt. Til gjengjeld kunne jeg kjenne silkestrupen returnere nesten umiddelbart etter de første slurkene.

Oppskriften er som følger:

Solveigs silkestrupe-smoothie

Ingredienser:

• 1-2 dl Kamille-te
• 1 sitron i biter
• 1/2 grapefrukt i biter
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 1 liten rot ingefær, finhakket
• 1-2 dl appelsinjuice
• Så mye honning du føler du trenger for at du skal få ned resten

Slik gjør du: Kok opp teen og la den kjøle (gjerne i kjøleskapet) mens du hakker opp resten av ingrediensene. Pælm alt sammen oppi mikseren og skru på. Resultatet skal bli en oransje gugge. Smak til med honning. Serveres umiddelbart. (Bare få det ned og bli ferdig.)

Dessert: Det beste du vet som får bort smaken, eventuelt en real tannpuss.

Blod, svette og tårer

Jeg blir så sint! Sint, forvirret, frustrert. Jeg gråt. Ja, jeg gråt faktisk da det skjedde. Ikke fordi jeg ikke ville at det skulle skje, for det var en del av meg som ville det. En del av meg ønsket den følelsen igjen, den vage fornemmelsen av nærhet. Det var ikke derfor jeg gråt. Det var fordi jeg følte meg som en dukke i et dukkehus som du kan plassere akkurat der du vil. Vil du at jeg skal sitte i sofaen i stuen? Da plasserer du meg der. Vil du at jeg skal stå på kjøkkenet foran grytene, så plasserer du meg der. Vil du at jeg skal ligge i sengen, så plasserer du meg der.

Alt inni meg vred seg. Plutselig var jeg bra nok igjen. I alle fall nesten. Så uforpliktende som nesten er. Forpliktelsen skremmer deg, men likevel dro du kniven uforpliktende gjennom sår som var i ferd med å gro. Nå blør sårene igjen. Jeg skulle ønske at jeg kunne gå upåaktet hen. Du trodde virkelig jeg kunne det, gjorde du ikke? Du håpte, i alle fall. Skulle ønske det betydde noe for deg. Skulle ønske du følte noe. Skulle ønske du følte noe som helst. Skulle ønske det aldri hadde skjedd. Skulle ønske det skjedde igjen.