Medvind og muligheter

Denne sinnsyke utmattelsen som tynger meg. Denne ville forelskelsen som gjør meg så maktesløs. Denne drømmen som svinner hen i morgendisen. Hvor kommer alt egentlig fra? Ble det billigere porto siden de sendte alt på en gang? 

Tiden som bergenser ebber ut. Jeg skal fullføre det jeg startet og så skal jeg reise herfra. Søke nye landskap, begynne en ny æra. Jeg skal reise til marken der kjærligheten gror. Et bedre liv? Mer balanse? Flere muligheter? Kanskje. Jeg vet ikke før jeg har prøvd, men jeg skal dit. Til det frie landet skal jeg utvandre for å søke lykken. 

På mange måter savner jeg allerede det jeg vet at jeg forkaster ved å reise herfra. Men jeg lengter kanskje enda mer etter det jeg tror jeg kommer til å få. Jeg retter ansiktet fremover og håper jeg får medvind på reisen dit.

Jeg er sliten, men jeg er full av forventninger. Utmattelsen tvinger meg i kne, men jeg kribler av kjærlighet. Om jeg så må jobbe til kvalmen tar meg, har jeg i alle fall et mål. Jeg vet hvor jeg skal og hva som må til. Jeg har noe stort å glede meg til, selv om jeg har måttet forkaste flere drømmer for å komme dit jeg er nå. Ingen styrke uten offer, og ingen offer uten savn. Dette savnet overvelder meg nok før eller siden. Jeg håper jeg har styrke til å stå for de valgene jeg har tatt.